Language: NOR | ENG
Studieplan 2021/2022

HELSØ Videreutdanning i helsesykepleie

Navn på fag/studieplan

Videreutdanning i helsesykepleie

Studiepoeng

60

Studiets nivå og organisering

Studiet er en videreutdanning for sykepleiere. Fullført studie gir tittelen helsesykepleier. Studiet gjennomføres på deltid over to år og utgjør 60 studiepoeng. Praksis gjennomføres på heltid.

 

Bakgrunn for studiet

Helsesykepleierutdanningen ved Høgskolen i Innlandet (HINN) følger bestemmelser gitt i Rammeplanen og forskrift for helsesykepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005.

Helsesykepleier står sentralt i folkehelsearbeidet i norske kommuner. Utdanningen er en videreutdanning for sykepleiere med en fordypning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid for barn, unge og deres familier. Helsesykepleiers folkehelsearbeid skal styrke det som bidrar til bedre helse.

Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse. Helsesykepleiere har et særlig ansvar for barn, unge og deres familier, og regjeringen mener at hovedinnsatsen må settes inn her. Et mer helsefremmende samfunn vil skape et grunnlag for bedre oppvekstsvilkår, kreativitet og innovasjon, og bidra til positiv samfunnsbygging på en rekke områder. God helse og bedre levekår hos befolkningen er et mål for all offentlig politikk.

For å opprettholde og utvikle et bærekraftig velferdssamfunn må vi fornye tjenesten og tilpasse utdanningene til nye behov. Helsesykepleierutdanningen ved Høgskolen i Innlandet vektlegger forskningsbasert undervisning slik at kandidatene kan styrke sin endrings- og utviklingskompetanse og fremme et kritisk og reflekterende forhold til faglig viten og informasjon.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger knyttet til helsesykepleiers folkehelsearbeid  
  • har inngående kunnskap om barn og unges psykiske, fysiske, seksuelle og psykososiale utvikling og helse
  • har kunnskap om urbefolkning, migranter, ulike minoriteter og kulturer
  • har kunnskap om ulike teorier og metoder knyttet til kommunikasjon, veiledning, samarbeid og samhandling
  • har kunnskap om ulike teorier og metoder knyttet til utviklingsarbeid og forskning
  • har kunnskap om ulike teorier og metoder knyttet til utviklingsarbeid og forskning kan oppdage, kartlegge og analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i folkehelseområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter 

Kandidaten

  • kan analysere, forholde seg kritisk og anvende teori, metoder og fortolkninger innenfor helsesykepleiers fagområde
  • kan planlegge, administrere og utvikle helsesykepleiertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold
  • kan delta aktivt i og påvirke kommunenes helseplanlegging, dokumentere skriftlig og formidle kunnskap om helseforhold i samfunnet
  • kan vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling og iverksette helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak
  • kan vurdere urbefolkningen, innvandrere og minoriteters særlige helsebehov, og arbeide kultursensitivt
  • kan vurdere internasjonale perspektiver relatert til helsesykepleiers arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre helsefremmende og sykdomsforebyggende folkehelsearbeid til barn, unge og deres familier på en faglig og etisk forsvarlig måte
  • kan reflektere og kritisk vurdere sykepleiefaglige verdier og identifisere etiske dilemma
  • kan initiere og delta i samarbeid og samhandling
  • kan utføre helsesykepleie med en kultursensitiv forståelse
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og strategier i folkehelsearbeid
  • kan initiere utvikling innen eget fagområde
  • kan aktivt videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som helsesykepleier

 

Målgruppe

Målgruppen er sykepleiere med praksis som ønsker fordypning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rette mot barn, unge og deres familier.

 

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Fullført utdanning kvalifiserer for individ- og befolkningsrettet helsesykepleiertjeneste fortrinnsvis i kommunene, innenfor helsestasjon, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern/smittevern og flyktningehelsetjenesten. Helsesykepleierutdanningen kvalifiserer også for arbeid i andre offentlige etater, eksempelvis helserådgiver eller i bedriftshelsetjenesten.

Etter gjennomført helsesykepleierutdanning kan studentene fortsette på en masterutdanning. Ved HINN kan studentene innpasses på Master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier. HINN etablerer i 2020 doktorgradsstudiet (PhD) Helse og velferd. PhD-studiet bygger videre på bachelor- og masterstudier i helse-, sosial- og idrettsfag og tverrfaglig forskningsaktivitet innenfor helse-, sosial- og idrettsvitenskapelige fag.

 

Opptakskrav og rangering

Bachelorgrad i sykepleie, autorisasjon som sykepleier og minst ett års arbeidserfaring som sykepleier i 100 % stilling.

Relevant praksis er lønnet arbeidspraksis etter autorisasjon som sykepleier. Ett års praksis er tolv kalendermåneder i 100 % stilling. Mindre stillinger blir omregnet til 100 %, har du for eksempel en 50 % stilling må du ha 24 måneders arbeidspraksis.

Ved oppstart må søkere legge frem gyldig politiattest.

 

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet vektlegger teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Arbeidsformene i studiet skal ivareta faglig forståelse, mangfold og personlig uttrykksform for å fremme den enkelte kandidats yrkes- og samhandlingskompetanse. Læringsmodellen ønsker å ivareta en rimelig balanse mellom ressursforelesninger, dialog og selvstudie.

Studiet har samlinger på studiested Elverum ved Høgskolen i Innlandet, hvor det kreves oppmøte. Studiet inkluderer bruk av nettbaserte undervisnings- og arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledninger og prosjektarbeid. I tillegg er det ti uker med studier i praksis.

Praksis

Studier i praksis inneholder elementer fra alle emnene og tilsvarer totalt 15 studiepoeng. Studentene skal anvende teoretisk kunnskap om faktorer som fremmer/hemmer helse, videreutvikle sykepleien og få erfaring fra praktisk yrkesutøvelse. Det legges vekt på at studentene skal videreutvikle egne ferdigheter i kommunikasjon og samhandling. Studenten veiledes av utdannet helsesykepleier.

Praksisukene fordeler seg over tre emner med en, fem og fire uker i første, andre og tredje emne og skal fortrinnsvis være i samme kommune.

For studentene innebærer dette en studieinnsats i praksis på ca. 400 timer hvorav 300 timer tilstede i praksis (dvs. 30 timer per uke tilstede i praksis og ti timer til selvstudium).

Praksisstudiene er obligatoriske og det er studentenes ansvar å ha oversikt over eget fravær. Studentene må minimum være tilstede 90 % i praksis. Fravær utover dette medfører stryk.

Egen modul i Canvas; «Studier i praksis» beskriver innhold, krav, veiledning og vurdering.

 

Vurderingsformer

Vurderingsarbeidet er en integrert del av studiet hvor målet er å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling relatert til studiets målsetning og oppnåelse av læringsutbytter. Vurderingsformer omfatter obligatorisk krav og eksamen. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Antall, form og omfang varierer fra emne til emne. Hovedvekten er lagt på skriftlige innleveringer, men arbeidskrav kan også være i form av presentasjoner eller praktiske øvelser. I noen tilfeller kan arbeidskrav innebære obligatorisk tilstedeværelse og deltakelse.

 

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap, så vel som erfarings- og brukerkunnskap. Kunnskapsbasert teori, refleksjon og arbeid vil være tema gjennom hele utdanningen. Fagmiljøet har bred kompetanse og driver forskningsbasert undervisning.

 

Internasjonalisering

I undervisningen vil det innen relevante temaer bli fokusert på tverrkulturelle møter i veiledning, og de spesielle utfordringer dette kan gi i veiledning og evaluering. 

Noe støttelitteratur vil være engelskspråklig, og en del av undervisningen vil bygge på internasjonal forskningslitteratur.

 

Sist revidert

2020

Informasjons- og kildekompetanse

I samarbeid med biblioteket og høgskolens IT tjeneste vil det bli gitt orientering om bruk av de tilbud som benyttes av høgskolen, hva gjelder kommunikasjon, informasjon og tekniske hjelpemidler. Opplæring i informasjonskompetanse kommer inn som tema i teoriundervisningen for obligatoriske oppgaver og metodekurs. Studentene får opplæring i å søke etter relevant informasjon og nyere forskning. De må kunne vurdere de ulike informasjonskildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til sitering og annen bruk av kildene, samt kjenne krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Det legges vekt på at studentene skal forstå behovet for oppdatering og ny kunnskap, og er i stand til å innhente og anvende denne informasjonen i egen læring.

Andre ressurser fra Høgskolebiblioteket:

Studiets oppbygging og innhold

Helsesykepleierstudiet omfatter fire emner lagt i hvert sitt semester. Hvert emne er avsluttende. I tillegg til campus- og nettundervisning omfatter studiet ti uker kommunal veiledet praksis (se avsnittet om praksis.) Disse ukene er fordelt over de tre første emnene.

Første emne, Folkehelsearbeid gir studentene en bred kunnskap om folkehelsearbeidets teorier, lover, forskrifter og retningslinjer som helsesykepleiere tufter sitt arbeid på. Det arbeides særlig med helsesykepleiers rolle og plikter med vekt på helseovervåking, kartlegging og strategier i kommuner, nasjonalt og globalt.

I andre og tredje emne; Helsesykepleiers arbeid med barn, unge og deres familier de første fem år av barnets liv og Helsesykepleiers arbeid med barn og unge i skolealder, undervises det mer spesifikt om helsesykepleiers arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Emne to omhandler de yngste barnas helse, utvikling og hvilke strategier. I tredje emne er det barna fra seks år og oppover som vektlegges. Ulike strategier for helsesykepleiers arbeid i skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er i fokus.

Det siste og fjerde emnet; Helsesykepleiers grunnlag for en kunnskapsbasert tjeneste, handler om hvordan helsesykepleier kan styrke og utvikle eget fagområde ved en kunnskapsbasert tilnærming, vitenskapsteori- og metodekunnskap. Studiet har ti uker med studier i praksis: en uke i første emne, fem i andre og fire i tredje emne.

Det er utarbeidet moduler i Canvas for hvert enkelt emne og studier i praksis. Der beskrives innhold, krav, veiledning og vurderinger.

 

Kull

2021