Vi mener

StInn har vedtatt flere politiske dokumenter som sier hva vi mener, og hva vi skal jobbe for. Våre mest grunnleggende verdier vedtas i Politisk Plattform, konkrete saker omtales i resolusjoner, og hvert år vedtas det en håndfull fanesaker som vi mener vil være spesielt viktige å jobbe for den kommende perioden.

Klikk her for å lese våre politiske dokumenter, som Politisk Plattform og resolusjoner 

StInns fanesaker for 2021/2022

På Vårsemesterets siste Parlamentsmøte ble det tatt flere store vedtak. Blant annet ble det diskutert fremtiden til studentsamfunnenes organisering, StInns fremtidige organisering, kommunikasjonsstrategi for StInn, resolusjon om å forebygge svarte skjermer; og valg av fanesaker for neste periode.

StInns fanesaker er:

-
Bedre studenters helse og trivsel

StInn har hatt et forbyggende fokus for å fremme god (psykisk) helse blant studenter. Det er dog flere og flere studenter som sliter med alvorlig helseproblematikk som verken institusjonen eller studentsamskipnaden kan stå til ansvar for. Både myndighetene og kommunale aktører må gjøres mer ansvarlig for studenters helse og trivsel og sikre både forebyggende tiltak som fremmer god helse og trivsel for studenter flest, men også ivareta de mest sårbare studenter som har behov for oppfølging og behandling av spesialhelsetjenesten.

For å sikre en bedre studenttilværelse på langsikt behøves det flere, bedre, og bredere tiltak- både for å fremme trivsel og god helse generelt, og for å ivareta sårbare studenter. Studenters helse og trivsel undersøkelse (SHoT) har over flere år vist en betraktelig økning av alvorlige psykiske helseplager blant studenter. SHoTs tilleggsundersøkelse fra 2021 viser at antallet studenter som opplever alvorlige psykiske helseplager har økt til 32%, og 18% oppgir å ha en psykisk lidelse.

Mange av disse studenter har behov for utredning og behandling av spesialhelsetjenesten og blir ikke friskere av forebyggende tiltak. Frivilligheten og forebyggende tiltak som gode velferds- og lavterskels tilbud er fortsatt viktig for å bedre studenters helse og trivsel generelt. Samtidig ser StInn et sterkt behov for at kommunale aktører må bidra mer. Per dags dato opplever StInn at vertskommune i liten grad tilrettelegger for studenters trivsel og helse i kommunen. Derfor mener StInn at vertskommunene i større grad skal ansvarliggjøres for studenters helse og trivsel i kommunen. Det må settes av flere midler og ressurser til at studenter kan drive med meningsfylt studentaktivitet under studietiden, samtidig som det må settes av flere midler til helse tilbud for studenter.

StInn mener at:

  • Alle kommuner skal ha et psykisk helseteam for studenter
  • Køene til spesialhelsetjenesten må minskes
  • Helsestasjoner må være tilgjengelig for alle studenter i alle kommuner
  • Vertskommunene skal aktiv jobbe for studenters helse og trivsel i kommunen
  • Vertskommune skal aktiv tilrettelegge for studentaktivitet
-
Sanksjoner for sensur etter sensurfristen

I flere år har studenter løftet utfordringene knyttet til at sensorer ikke inneholder fristen for sensur og begrunnelse. Dette kan ha konsekvenser for studenten. Per dags dato finnes det ingen sanksjoner for sensorer som ikke leverer innen fristen, til tross for at loven tilsier at sensurfristen skal etter hovedregelen komme innen 21 dager. Samtidig straffes studenter som ikke leverer innen frister med å ikke kunne bestå arbeidskrav, avlegge eksamener eller potensielt blir forsinket i graden, som kan medføre økonomiske og psykiske belastninger.

Når studenter har klaget på karakteren er loven mer tvetydig, og det er ikke noen tydelige frister for ny sensur. Ifølge høgskolens retningslinjer skal studenten «forvente svar eller foreløpig svar på klage på sensur innen fire uker etter utløpt klagefrist». Dette har konsekvenser som gjør at mange studenter ikke får ny sensur før flere uker og måneder etter klagen. Noe som kan medføre alvorlige ulemper. Mange får ikke startet på studier i tillegg til den enorme belastningen av å leve i usikkerhet lenge. Derfor må det komme noen tydelige retningslinjer, som ikke minst skal overholdes av høgskolen.

Andre institusjoner har innført økonomiske sanksjoner for sensorer som ikke leverer innen fristen, som har ført til at alle sensorer umiddelbart holdt seg til gitte frister. Det er på tide at vår institusjon tar større ansvar for å sikre at studenters rettigheter ivaretas.

Derfor mener StInn at:

  • Det må innføres økonomiske sanksjoner for sensur som kommer etter sensurfristen, i mindre det foreligger noen særskilte grunner for at fristen ikke kan overholdes.
  • Det må innføres tydelige krav og retningslinjer for fristen for ny sensur.
-
Realisering av pedagogisk minstekompetanse blant alle forelesere

StInn har over flere år løftet utfordringene knyttet til manglende pedagogisk minstekompetanse blant forelesere. Likevel har det skjedd lite for å sikre og bedre pedagogisk kompetanse ved institusjonen. Studenter har over flere år vist økt misnøye med lav formidlings- og kommunikasjonsevne, variasjons- og tilpasningsdyktighet, og mangel på bruk av digitale hjelpemidler i og utenfor undervisningssammenheng.

Nylig kunne studentdemokratiene feire et nasjonalt gjennomslag i NSO som ønsker å innføre krav om at alle Ph.D-utdanninger skal ha relevant pedagogisk opplæring implementert i graden sin som retter seg mot undervisning. Denne endringen vedrører dog ikke allerede ansatte, og ferdig utdannede Ph.D. innehavere. Ved vår institusjon tilbyr skolen kurs for å fremme pedagogisk minstekompetanse, som per dags dato ikke er obligatorisk for ansatte å ta.

Enhver student behøver et læringsmiljø tilpasset som fremmer læring og trivsel, og utbedring av pedagogiske egenskaper hos forelesere. I dag er det loven om universiteter og høyskoler (UH-loven) som skal sikre pedagogiske krav, men mange studenter opplever at loven ikke håndheves i praksis. Det må innføres tydelige krav om hva som forventes av forelesere og emneansvarliges kompetanse i og utenfor undervisningssammenheng. Pedagogisk metode må kontinuerlig tilpasses fagets innhold og studenter. 

StInn mener at:

  • Alle ansatte forelesere ved HINN skal ha fullført og bestått kurs i universitets- og høgskole-pedagogikk før ansettelse.
  • Dersom underviseren som ansettes eller er ansatt ikke har tatt kurset, må kurset gjennomføres snarest.
  • Det er nødvendig med innførsel og bedring av tidligere tilbud for å bedre og tilpasse kursene for universitets og høgskole pedagogikk.
  • Kvalitetssystemet ved HINN må utbedres i samarbeid med studentene for å bedre og sikre undervisning av høy kvalitet.
  • Eksisterende ordninger for sikring av pedagogisk kompetanse skal involvere studentene og deres behov. Enhver student skal oppleve at sine oppgaver, tilbakemeldinger, eksamensformer og undervisningsmetoder skal være pedagogisk begrunnet.
  • Pedagogisk minstekompetanse hos forelesere er nødvendig for å skape en fremtidsrettet utdanningsinstitusjon, som bedrer studenters og forelesers opplevelse av undervisningen og studieperioden.

StInns fanesaker for 2019/2020

På tredje Parlamentsmøte i mai 2019 ble det vedtatt hvilke fanesaker StInn skal ha et spesielt fokus på det kommende året. Over 20 kampsaker ble forslått, men Parlamentet valgte å sette en grense på fem fanesaker for å holde arbeidet fokusert. Enkelte av fanesakene fra studieåret 2018/2019 ble ført videre, mens andre ble lagt til siden. Dette var både fordi det ble gjort gjennomslag på enkelte, slik som innføringen av studentombud, og fordi Parlamentet valgte å prioritere nye fanesaker.

Mer utfyllende informasjon om disse vil komme utover høsten. Under ser du hvilke fanesaker som ble vedtatt for 2019/2020.

Forbedre psykisk helse i studentmassen

Vi ser gjennom SHoT-undersøkelsen at så mange som hver 3. til 4. student sliter med dårlig psykisk helse, noe som igjen går negativt utover både skole og personlig liv. Dette er noe vi aktivt ønsker å bedre, og har gjennom høsten jobbet aktivt med tiltak vi håper vil gjøre akkurat dette. Evidensbaserte tiltak og at studentenes stemme er representert på de arenaen der de viktige avgjørelsene tas, har vært noen av de viktigste tiltakene det har blitt jobbet med i høst.

Høgskolen skal jobbe opp mot FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Studentene ved Høgskolen i Innlandet mener at høgskolen har et samfunnsansvar og at det i tiden framover vil være viktigere enn noensinne at høgskolen jobber for en bærekraftig utvikling. Vi mener at FNs bærekraftsmål er en god rettesnor og at flere av målene må implementeres i høgskolens virksomhet.

Bærekraft bør være innlemmet i høgskolens strategier og forankres som del av høgskolens kvalitetssystem. På denne måten kan bærekraftig utvikling bli en del av innholdet på alle studier og i all forskningsaktivitet, i tillegg til at høgskolen skal ha en bærekraftig daglig drift. Gode tiltak må framheves og premieres slik at flere ser nytten av å jobbe for å sikre en trygg framtid for seg selv og andre.

Innføre anonymitetsprinsippet i forskriftene til Høgskolen

Anonymitetsprinsippet handler om at vurderingene du får på eksamener ikke skal være påvirket av at sensor har noen måte å kjenne igjen din oppgave. Du som student skal være helt sikker på at resultatet du får er en rettferdig sensur, basert på en objektiv vurdering av ditt arbeid.

Innføre konsekvenser for sensur som kommer etter sensurfristen

Loven tilsier at sensurfristen er 21 dager, så er det da greit at sensor velger å tolke denne fristen etter hva som passer? Hvis vi som studenter prøver å levere en hjemmeeksamen 5 minutter for sent så stryker jo vi, så hvorfor er det en forskjell. Denne kampsaken handler om at vi som studenter kan forvente at sensorene gjør jobben sin og leverer innen fristen. Slik kan vi minske belastningen med stress og urolighet som følger med eksamensresultatene.

Innføre automatisk tilbakemelding ved eksamen og obligatoriske oppgaver

Har du noen gang fått igjen en eksamen og lurt på hvorfor du fikk den karakteren? I følge UH-loven § 5-3 har du rett til tilbakemelding (uansett grunn, og om du ønsker å klage), men du må i dag spørre om dette. Automatisk tilbakemelding har i mange år vært en viktig kampsak for studentene ved HINN, og vi ønsker å innføre dette både på obligatorisk oppgaver og ved eksamen, slik at vi både sikrer at sensor har bedømt deg rettferdig og for læringsutbytte du som student får av en tilbakemelding.

 

StInns fanesaker for 2018/2019

Studentrepresentasjon på alle nivå
Studentrepresentasjon gir studenttillitsvalgte ikke bare innblikk i saker, men også mulighet til å aktivt være med i diskusjoner, ta standpunkt til saker, og være med på å ta avgjørelser som påvirker studentmassen. I tillegg gir det studentene en anledning til å sette betente, dagsaktuelle og viktige saker på dagsordenen. Studentrepresentasjon på alle nivå gir studentmassen et overblikk som kan brukes i videreutviklingen av StInn, og bedre mulighetene for gjennomslag på politikken vår.

Være en aktiv del av opprettelsen av studentombud
Et studentombud er en uavhengig person med juridisk kompetanse som kan gi studentene juridisk rådgivning og bistand, og som kan følge opp saker som angår studentene sine rettigheter og plikter i studiehverdagen. Studentombud er en trygghet for studentene, og skal hjelpe i situasjoner som kan være tøffe å håndtere alene. StInn jobber ikke bare for at en slik stilling skal opprettes, men også for at vi skal delta i utformingen av stillingen.

Innføre automatisk tilbakemelding ved eksamen og obligatoriske oppgaver
Ved å innføre automatisk tilbakemelding vil man få tilbakemelding uten å be om det. I dette ligger det mye læring. Man vil også spare mye administrasjon, da man i dag må be om det. Alle har behov for en tilbakemelding, uansett hva slags karakter man får, da det ligger veldig mye læring i å vite hva man kunne gjort bedre. 

Forbedre psykisk helse i studentmassen,
med fokus på ensomhet blant studentene, og alkoholfrie arrangementer
I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 kom det frem at 29% av norske studenter opplever ensomhet. Dette tallet er bekymringsverdig høyt, og noe vi i StInn ønsker å forebygge, samt ha rusfrie arrangementer slik at det er arenaer som oppleves som trygge og inkluderende uten sosiale ”krav” om å drikke. 

Sensorveiledning av høy kvalitet til alle studenter ved alle eksamener.
Sensor er strengere bundet av sensorveiledningen, for å sikre mer uniform sensur
Det å ha en sensorveiledning av høy kvalitet er til stor fordel for alle. Det er lettere for studenter å se hva slags momenter som ses etter i en sensur, og det er lettere for sensor å gjøre objektive vurderinger. Det at sensor skal bindes tettere til sensorveiledningen vil være med på å gjøre eksamen så rettferdig som mulig for å så mange som mulig.