Dette er StInns viktigste saker for det neste studieåret

Dette er StInns viktigste saker for det neste studieåret

På semesterets siste Parlamentsmøte ble det tatt flere store vedtak. Blant annet ble det diskutert fremtiden til studentsamfunnenes organisering, StInns fremtidige organisering, kommunikasjonsstrategi for StInn, resolusjon om å forebygge svarte skjermer og valg av fanesaker for neste periode.

StInns nye fanesaker

StInn fanesaker er de sakene Parlamentet mener Arbeidsutvalget skal prioritere høyst. Eller enklere fortalt er dette de viktigste sakene for studentene ved Høgskolen i Innlandet. Behandlingen av fanesakene skjer som regel på våren før det nye Arbeidsutvalget trer til. StInns fanesaker for det neste studieåret er:

Realisering av pedagogisk minstekompetanse blant alle forelesere

I perioden som har gått har arbeidsutvalget jobbet med å kartlegge og fremme utfordringer knyttet til manglende pedagogisk kompetanse i undervisningssammenheng. StInn har vært opptatt av å fremme pedagogisk minstekompetanse blant forleser over flere år, likevel har det skjedd lite på fronten. Derfor mener AU at dette burde nå være et overordnet prioriteringsområde som fanesak for å aktiv kunne jobbe med dette i den kommende perioden og bevisstgjøre institusjonen og andre relevante aktører.

Bedre studenters helse og trivsel

StInn har hatt et forbyggende fokus for å fremme god psykisk helse blant studenter. Det er dog flere og flere studenter som sliter med alvorlig helse problematikk som verken institusjonen eller studentsamskipnaden kan stå til ansvar for. Både myndighetene og kommunale aktører må gjøres mer ansvarlig for studenter helse og trivsel og sikre både forebyggende tiltak som fremmer helse og trivsel for studenter flest, men også ivareta de mest sårbare studenter som har behov for oppfølging og behandling av spesialhelsetjenesten. Arbeidsutvalget har bygget på de viktigste overordnete områder i plattformen og tiltakene og bevisstgjøringsarbeidet i denne perioden, og derfor lagt opp til denne fanesaken- men konkrete og målbare tiltak som likevel gir en overordnet autonomi til å jobbe for forebyggende lavterskeltilbud, trivsels og helsefremmende tiltak, og samtidig fange opp sårbare studenter. Pandemien har fungert som en forstørrelsesglass på en alvorlig helseproblematikk og mistrivsel under studietiden som har vært der fra før. Derfor trenger vi langsiktige forebyggende og behandlende tiltak.

Sanksjoner for sensur etter sensurfristen

I flere år har studenter løftet utfordringene knyttet til at sensorer ikke inneholder fristen for sensur og begrunnelse. Dette kan medføre alvorlige konsekvenser for studenten. Per dags dato finnes det ingen sanksjoner for sensorer som ikke leverer innen fristen, til tross for at loven tilsier at sensurfristen skal komme innen 21 dager. Det er på tide sensorer overholder loven og får økonomiske sanksjoner for å bryte denne. Andre institusjoner har innført økonomiske sanksjoner for sensorer som ikke leverer innen firsten, som har ført til at alle sensorer umiddelbart holdt seg til gitte frister. Samtidig ser AU også et behov for å tydeliggjøre loven for fristen av ny sensur. Per dags dato er det ingen tydelig frist for når ny sensur skal være klar for studenten etter den har klaget. Det er viktig å prioritere og sikre gjennomslag på fronten og gjøre institusjonen ansvarlig for å ivareta studenters rettigheter knyttet til eksamen og sensur. Derfor mener AU at det viktig å aktiv jobbe med saken og bevisstgjøre institusjonen.

Resolusjon om å forebygge svarte skjermer – et tryggere og inkluderende læringsmiljø

Studiebarometer viste en nedgang i opplevd læringsutbytte under pandemien, og så mange som 70% av alle studenter rapporterte mindre læringsutbytte. En studie utført ved høgskolen i Innlandet viste nylig at studenter som ikke skrudde på kamera i undervisning opplevde mindre læringsutbytte sammenlignet med studenter som skrudde på kamera. Til tross for at det er behov for å kontrollere for flere variabler, er det signifikante og sterke funn. Studien konkluderer med at studenter som har på kamera deltar mer aktiv i undervisningen. Flere institusjoner har diskutert om det skal være obligatorisk å skru på kamera i undervisning. Lærerstudenter ved høgskolen i Østfold får fravær dersom de ikke skrur på kamera, og flere ønsker å innføre et slik krav. Siden dette vedtaket ble fattet har det vært opp til diskusjoner om institusjoner kan kreve dette. Flere jurister sier det ikke er hjemmel for å kreve dette, og at den norske personvernloven står sterkt. Høgskolen ved Innlandet har ikke hatt noen formell diskusjon rundt saken, men AU er svært bekymret for at studenters sikkerhets og trygghet ikke blir ivaretatt.

StInn mener derfor at:

  • Emneansvarlige og foreleser skal aktivt tilrettelegge for trygghet i det digitale undervisningsrommet, og skape en kultur for dette i begynnelsen av hvert semester og fag
  • Emneansvarlige og foreleser skal tilrettelegge for at studenter i digitale undervisningsrom blir kjent med hverandre.
  • Det er foreleseres ansvar til å informere om hvilke oppfordringer rundt kamerabruk som ønskes, og at dette gjøres i god tid før hver forelesning.
  • Foreleser skal i god tid før forelesningen legge ut hva som skal gjennomgås og hvilke forberedelser studenten kan gjøre. Dette kan skje muntlig, men skal alltid skje skriftlig.

StInns fremtidige organisering – bolk 4 i organisasjonsutviklingsprosjektet

StInn startet organisasjonsutviklingsprosjektet i 2018 med mål om å sikre en organisering bedre tilpasset høgskolens struktur og kvalitetssystem, ettersom StInn ferdigstilte sin fusjonsprosess før HINN. Prosjektet ble lagt opp med følgende bolker:

På dagens møte ble bolk 4 vedtatt. Hvor arbeidsgruppen har utarbeidet 130 sider fordelt på 11 dokumenter som beskriver StInns fremtidige organisering. Endringene har som mål å sikre at StInns struktur gir det beste grunnlaget for et godt studentdemokrati ved Høgskolen i Innlandet. Videre gjenstår det å utarbeide rutiner og plan for overgang til ny struktur.

Arbeidsgruppen har vært ledet av StInns nestleder Jørgen André Wigestrand og hatt følgende medlemmer: Sonja Tan Nguyen, Mads Koppang, Alexander Eriksson, Ine Gulbrandsen, Samuil Simeonov, William Alexander Westre Lübbe, Eivind Bjerke Thorsland, med støtte fra staben ved Erling K. L. Relling og Bård Ræstad.

 

Kommunikasjonsstrategi for StInn

Parlamentet har vedtatt en ny kommunikasjonsstrategi som skal samle organisasjonen rundt tre prinsipper for hvordan StInn skal kommunisere internt og eksternt. Disse er: Tydelig, folkelig og tillitsvekkende.

Tydelig: Vi skal kommunisere tydelig, troverdig og etterrettelig hvem vi er, hva vi gjør, hvordan vi arbeider, og hvem vi arbeider med.

Folkelig: Vi er studenter og dette skap prege vårt budskap, våre kanalvalg og våre kommunikasjonsmetoder. Språket skal være enkelt og jordnært både i internkommunikasjon og ut mot våre studenter og interessenter.

Tillitsvekkende: Vi er en organisasjon tilknyttet en kunnskapssterk institusjon. Vi er opptatt av at det vi sier er basert på troverdige kilder, og demokratiet er synlig i hele organisasjonen.

Studentsamfunnenes fremtidige organisering

Etter fusjonen av høgskolene og studentdemokratiene var det fremdeles uklart hvordan samfunnene skulle forvaltes. StInn opprettholdt derfor fordelingen av midler til studentaktivitet frem til samfunnene hadde fått på plass en organisering og et tilfredsstillende system for fordeling av midlene.

Like etter dette startet samfunnene et fusjonsprospekt. I 2020 vedtok Parlamentet i StInn sin støtte til prosjektet. På dagens møte ble det diskutert og kommet frem til at StInn skal fortsette å håndtere samfunnenes økonomi frem til et system var på plass som sikrer trygg forvaltning av disse midlene. StInn vedtok også at det skal utarbeides en samarbeidsavtale mellom StInn og den nye organisasjonen for samfunnene.

 

Alle dokumenter som er henvist til vil bli tilgjengelig når protokoll for møtet er signert.