Positive erfaringer i Haugalandsløftet

Bilde av Ann Margareth Aasen og Lars Myhr, SePU, som deltok på samling for prosjektledere og rektorer ved skolene som deltar i prosjektet relasjonell klasseledelse i regi av SePU.

Ann Margareth Aasen og Lars Myhr er to av SePU-forskerne som bidrar i prosjektet på Haugalandet.

Skolene som deltar i SePU-prosjektet om relasjonsbasert klasseledelse på Haugalandet, rapporterer om positive erfaringer så langt i prosjektet. Skolene opplever kollektiv læring på mange plan, og en ser god utvikling i klasserommet.

Den siste tiden har det vært samling for prosjektledere og rektorer ved skolene som deltar i prosjektet relasjonell klasseledelse i regi av SePU, og ansatte fra SePU og Høgskolen i Stord/Haugesund har hatt veiledningsmøter med lærergrupper på skolene. 

På samlingen for prosjektledere og rektorer ved skolene som deltar i prosjektet i begynnelsen av april kunne alle skolene fortelle om positive erfaringer med å jobbe systematisk for å bedre praksis i skolen. Lærerne trekker fram observasjon av hverandre som positivt, og denne arbeidsmåten har ført til bedre refleksjon over egen praksis. Skolene opplever kollektiv læring på mange plan, og de ser at flere små endringer kan i sum gi stor effekt.

Veiledning med lærergrupper

SePU har i april gjennomført veiledning med alle lærergruppene på de ni skolene som er med i FoU-prosjektet. Veiledningen er gjennomført i samarbeid med Høgskolen Stord Haugesund.

Gruppene arbeider både med refleksjon og med utvikling av egen praksis knyttet til klasseledelse. Mange av gruppene var opptatt av å knytte arbeidet med vurdering for læring tett opp til hvordan de utvikler sin klasseledelse. 

Skolene bruker nettressursen i klasseledelse på Utdanningsdirektoratets sider aktivt i prosjektet. Lærergruppene er i veldig godt driv og mange bruker kollegabasert observasjon som verktøy for utvikling av egen praksis. 

 - Vi er positivt overrasket over hvor omfattende bruk av observasjon det er på skolene. Det er mange lærere som sier at de har gode erfaringer med dette, sier Lars Myhr og Inger Vigmostad, SePU. - Det er flere skoler som har satt observasjon i system slik at alle lærerne både blir observert og observerer andre.

Skoleutvikling gjennom Haugalandsløftet

Haugalandsløftet er planlagt som et regionalt forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt i kommunene Utsira, Karmøy, Haugesund, Bokn, Tysvær, Sveio, Vindafjord, Etne, Suldal og Sauda. Det har fokus på barn og unge sin rett til tilpasset opplæring. Bakgrunnen for prosjektet er at kommunene på Haugalandet har en felles utfordring når det gjelder barn og unge som trenger spesialundervisning. Mange barnehager og skoler i regionen greier ikke å legge til rette for en god nok tilpasset opplæring for barna. Dette fører til at elever som ville klart seg med tilrettelagt undervisning i skolen eller med et godt tilpasset opplegg i barnehagen, må ha et enkeltvedtak for å få den hjelpen de har krav på. Andelen barn med spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet, og binder opp svært store ressurser i kommunene. Samtidig bruker tilsatte i PPT mye tid på sakkyndig arbeid, isteden for å arbeide proaktivt i barnehage og skole. Det er derfor et mål å sikre høy kvalitet på ordinær undervisning for slik å redusere antallet barn og unge med enkeltvedtak.

Lenker