Nordahl og Hausstätter om Kunnskapsløftet og spesialundervisning

Forsidebilde på boken 'Reformtakter'.

Reformtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen er en interessant bok for alle som er opptatt av skoleutvikling og nasjonal utdanningspolitikk.

Boken Reformtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen handler om utdanningsreformen Kunnskapsløftet og dens innvirkning på grunnopplæringen. Rune Hausstätter og Thomas Nordahl skriver i sin artikkel om spesialundervisning som ikke har hatt noen heldig utvikling siden reformen ble innført i 2006.

Hausstätter og Nordahl påpeker i artikkelenSpesialundervisningens stabiliserende rolle i grunnskolenat spesialundervisning har vært et utfordrende felt i mange år. Lenge gjaldt debatten avvikling av spesialskolesystemet. Senere har fokus vært på hvordan elever som trenger spesialundervisning kan inkluderes og gis et godt pedagogisk tilbud i fellesskapsskolen.

Tilpasset opplæring – og økning i spesialundervisning

Før Kunnskapsløftet ble det diskutert å fjerne bestemmelsene om spesialundervisning fra opplæringsloven. Det skjedde ikke, men «tilpasset opplæring» ble et viktig grunnlag for Kunnskapsløftet. Målet var og er at flere elever skulle få et tilfredsstillende opplæringstilbud innenfor den ordinære undervisningen, og at færre elever tas ut til spesialundervisning.  For de som får spesialundervisning, er målet at de skal gis et bedre undervisningstilbud, og gjennom dette få et bedre læringsutbytte, enn de hadde fått ved å følge ordinær undervisning.

Det skjedde en kraftig økning i spesialundervisningstilbudet fra 2006 til 2011. Fram til 2006 lå det litt over 6 %, mens det i 2011/12 var historisk høyt med 8,6 %. Dette er en motsatt utvikling i forhold til intensjonene som ligger i reformen om å redusere omfanget av spesialundervisning.

Ikke god nok kvalitet i spesialundervisningen

I sin artikkel viser Hausstätter og Nordahl at i praksis kan spesialundervisningen ha andre konsekvenser for elevene enn at de får et annet pedagogisk tilbud. De peker på spenningen mellom organiseringen av skolen og den politiske målsetningen om å skape en inkluderende skole.

Kvaliteten på spesialundervisningen er svært variert. Det brukes i stor grad assistenter uten formell pedagogisk kompetanse som har ansvar for undervisningen, spesialundervisningen settes inn sent i grunnskolen og det er ingen systematisk kvalitetssikring av innholdet i tilbudet og elevenes læringsutbytte. Dette er det motsatte av hva forskning viser at gir resultater.

Spesialundervisning en stabiliserende funksjon

Et viktig mål med Kunnskapsløftet er å øke elevenes læringsutbytte, og resultatene måles gjennom nasjonale prøve og internasjonale undersøkelser. I denne situasjonen kan det være en løsning å ekskludere elever som forstyrrer medelever og lærer fra fellesskapet, siden dette kan gi bedre læringsutbytte for flertallet av elever. Mange elever som mottar spesialundervisning fritas dessuten fra nasjonale prøver. På denne måten får spesialundervisningen en stabiliserende funksjon i den enkelte skole og kommune, viser Hausstätter og Nordahl, og den fungerer ikke etter hensikten.

Som en del av Kunnskapsløftet skulle det satses sterkere på tilpasset opplæring for den enkelte, og det skulle skje innenfor rammen av ordinær undervisning.

Om boken

Artiklene i Reformtakter bygger på evalueringene som er gjennomført av Kunnskapsløftet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt.

Redaktører av boken er professor Berit Karseth, Universitetet i Oslo, professor Jorunn Møller, Universitetet i Oslo og rektor og professor Petter Aasen, Høgskolen i Vestfold.

Lenker