Nivådeling fremmer ikke læring

Bilder av elever til nyhet om nivådeling. (Kilde: Colourbox.)

For å skape gode vilkår for læring trenger elevene lærere som gir undervisningen en god struktur, har tydelige forventninger, har kontroll på det som foregår og gode relasjoner til den enkelte elev.

De siste ukene har det gått en debatt i media om nivådeling i skolen. Forskning viser at de dårligste elevene blir dårligere ved nivådeling, mens de beste elevene bare blir marginalt bedre.

Nivådeling i skolen har vært et hett tema i mange år. Det er en sak som også opptar de politiske partiene. Høyre ønsker nivådeling i norske skoler, mens kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er imot.

Professor Thomas Nordahl, SePU, har deltatt i debatten, og han mener at nivådeling har liten eller ingen effekt på elevers læring. Han viser særlig til Johan Hatties «Visible learning» for å understøtte dette.

Nivådeling påvirker både elever og lærere når elevene organiseres i grupper etter om de har lave, middels og høye forutsetninger for læring, sier Nordahl. De beste lærene vil fort trekkes mot de flinkeste elevene, og dette vil også gjerne være i tråd med ledelsens prioriteringer.

I den svakeste gruppen vil både elever og lærere ha et lavt forventningsnivå til prestasjoner i forhold til hva de vil ha en vanlig klasse. Denne gruppen har også en tendens til å få de minst dyktige lærerne. Disse mekanismene fører til at de dårligste elevene blir dårligere ved nivådeling, mens de beste elevene bare blir marginalt bedre.

Nordahl sier følgende til Aftenposten:

 - Du kan godt si at hvis man var sikre på og sørget for at alle elevene hadde veldig dyktige lærere som var klare på at de ikke ville redusere forventningsnivået, kunne man nok motvirke denne effekten. Men poenget er at det skjer aldri. Man kan også spørre seg om det er hensiktsmessig å lage én gruppe der det er en overrepresentasjon gutter, minoritetsspråklige og med foreldre med lavt utdanning, og plassere de høyt fungerende i en annen.

Kan John Hatties funn overføres til norske forhold?

Thomas Nordahl viser til John Hatties metastudie når det gjelder hvordan nivådeling virker inn på læring. Norske kritikere av John Hattie sitt arbeid mener at hans funn ikke kan overføres til norske forhold. Dette argumentet er knyttet til særegne forhold ved den norske skolen og vårt samfunn.

Nordahl mener at kritikerne er for opptatt av å drøfte forskjellighetene, ikke likhetene. Han mener dette blir omtrent som at lærere i videregående opplæring uttrykker at de ikke kan lære noe av lærere i grunnskolen fordi det er så store forskjeller. Eller at skoler med middelmådige resultater i en kommune ikke kan lære noe av en skole med gode resultater i den samme kommunen, fordi det er så stor forskjell på foreldrenes utdanningsnivå.

Når det gjelder det spesielle ved den norske konteksten så bør dette bygge på både en vurdering av hva vi har til felles med andre lands kultur og utdanningssystemer og på hvilke områder vi er klart forskjellige fra andre land, sier Thomas Nordahl. Likheten mellom betingelsen i ulike land for å drive skole og den praktiserende undervisning er sannsynligvis langt større enn forskjellene.

Lenker: