Hva gjør at guttene lykkes?

Illustrasjonsbilde av gutt som hopper. (Kilde: Colourbox.)

Gutter gjør det like bra som jenter i noen skoler. SePU-forskerne har sett nærmere på fire skoler for å prøve å finne ut hvorfor guttene lykkes her. (Bilde: Colourbox.)

Det er kvaliteten på læreren som avgjør om elevene, både gutter og jenter, lærer godt, mener forskere på Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU). Kjønnsdelte klasser ville være en fallitterklæring.

Det er gjennom de senere årene godt dokumentert at jenter gjør det langt bedre i skolen enn gutter. Dette gjelder både i forhold til skolefaglige prestasjoner, utvikling av sosiale ferdigheter og atferd på skolen. Vi vet også at 7 av 10 elever som mottar spesialundervisning er gutter. Til en viss grad kan det hevdes at jenter er vinnere i dagens utdanningssystem, og at det er en stor andel gutter som mislykkes og faller utenfor.

Hvorfor lykkes guttene i noen skoler?

Vi vet for lite om hvorfor mange gutter strever i skolen. SePU-forskerne Thomas Nordahl, Gro Løken, Hege Knudsmoen, Ann Margareth Aasen og Anne-Karin Sunnevåg har studert fire skoler der guttene gjør det omtrent like bra og på noen områder bedre enn jentene. Hva gjør at guttene lykkes i disse skolene?

Forskerne fra SePU ønsket å finne ut hva som kjennetegner skolene der guttene gjør det bra, og plukket ut fire skoler fra et stort kvantitativt datamateriale som alle har relativt små kjønnsforskjeller. Det er dessuten generelt et godt læringsutbytte for alle elever i disse skolene. Både i lesing, skriving, matematikk og engelsk har guttene gode kunnskaper og ferdigheter, og guttene viser også en hensiktsmessig atferd og trives godt i disse skolene. I de utvalgte skolene med små kjønnsforskjeller ble både skoleledere, lærere og elever intervjuet for å finne ut hva som kjennetegner skolene, læringsmiljøet og den undervisingen som foregår der. Ut fra dette har forskerne forsøkt å få en forståelse for og noen forklaringer på hvorfor guttene lykkes relativt bra i disse skolene.

Støttende og positiv relasjon mellom elev og lærer

De fire skolene viste seg å ha en generelt god allmennpedagogikk. Det er en rekke fellestrekk ved den pedagogiske praksisen som gjennomføres i disse skolene, og det er denne praksisen som gir gode resultater for både gutter og jenter. Dette er knyttet til både undervisningen og læringsmiljøet i skolene.

De fire skolene er skoler med lærere som tar ansvar og framstår som tydelig voksne. Det er en støttende og positiv relasjon mellom elev og lærer, der elevene opplever anerkjennelse fra lærerne og det er god struktur på undervisningen.

Funnene er i samsvar med internasjonal pedagogisk forskning som viser at disse faktorene har en stor effekt på elevenes læringsutbytte.

Forskerne finner relativt lite av den sterkt individualiserte undervisningen med stor vekt på ansvar for egen læring, arbeidsplansprinsipper og andre former for selvregulert læring. Det kan være slik at den sterkt individualiserte undervisningen gir gutter større problemer og utfordringer enn jenter, og at det lett kan bli store kjønnsforskjeller i skoler som vektlegger disse undervisningsprinsippene mye.

Det er relativt få gutteorienterte aktiviteter i disse skolene, og de er i beste fall kun en sekundær forklaring på guttenes positive resultater. I den grad skolene foretar en tilpasning til gutters behov skjer det ved å tilpasse noe av innholdet i skolen og fagene til gutters interesser og verdier.

Prosjektet er finansiert av Høyres Stortingsgruppe, og er utarbeidet i perioden april til august 2011.

SePU-prosjekt om gutter i skolen

SePU er også involvert i et annet prosjekt kalt "Gutter i skolen" i Vardal ungdomskolekrets, der målet er å skape et bedre læringsmiljø for både gutter og jenter. Vardal ungdomsskolekrets har over flere år sett en forskjell i jenter og gutters resultater på eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Forskjellen kan dreie seg om en halv karakter i alle fag. Samme tendens ser man i hele Gjøvik kommune. Vardal ungdomsskole har arbeidet med en del tiltak i forhold til gutters læringsresultater, men har ikke opplevd ønsket effekt. Dette er ikke alene et resultat av læringsarbeidet på Vardal ungdomsskole, men et resultat av hele skoleløpet fra 1. trinn. Vardal ungdomsskolekrets har tatt kontakt med SePU om å iverksette et toårig prosjekt, som innlemmer de tre barneskolene som leverer elever til Vardal ungdomsskole.

Lenker