2022/2023

2MKRLE171-1 KRLE 1, emne 1: Religioner og ideer i europeisk tradisjon

Læringsutbytte

Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

  • Studenten
  • har kunnskap om KRLE-læreplanen i grunnskolen og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge
  • har kunnskap om didaktiske prinsipper som kjennetegner faget og om sentrale fagdidaktiske tilnærminger på 1.-7. trinn, med vekt på 5.-7. trinn
  • har kunnskap om tilnærmingsmåter og arbeidsmåter i faget
  • har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, lære, høytider, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i kristendommen og jødedommen
  • har kunnskap om europeisk filosofihistorie, inkludert antikken, og om utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om pluralisering, sekularisering, ikke-religiøse livssyn og religions- og livssynskritikk som undervisningstemaer

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere god KRLE-undervisning i samsvar med læreplanen for faget på 1.-7. trinn, med vekt på 5.-7. trinn
  • kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene
  • kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter religions- og livssynsmangold
  • kan lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap

Generell kompetanse

Studenten

  • kan grunngi synspunkter på hva det vil si å være KRLE-lærer
  • kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Innhold

A. Fagdidaktikk

  • Hva er religion?
  • Dagens KRLE-fag i grunnskolen: Historie, legitimering og rammer på bakgrunn av gjeldende læreplan
  • Den profesjonelle KRLE-læreren
  • Ulike tilnærminger til og arbeidsmåter i KRLE-faget
  • Planlegging, gjennomføring og vurdering av KRLE-undervisning på 1.-7. trinn i grunnskolen, med vekt på 5.-7. trinn
  • Læremidler i KRLE-faget, med vekt på digitale læremidler
  • KRLE-eleven
  • Vurdering av og for elevers læring i KRLE-faget

B. Kristendom

  • Bibelen som grunnleggende kilde i kristendommen
  • Bibelen som historisk, litterært og religiøst dokument – og som kulturelt fenomen
  • Skrifter og skriftgrupper i Bibelen
  • Hovedlinjer og sentrale tekster og temaer i 1 og 2 Mosebok, Salmenes bok, Matteusevangeliet, Lukasevangeliet, Apostelgjerningene og Johannes’ åpenbaring
  • Hovedtemaer i kristen tro og lære
  • De kristne høytidene
  • Fagdidaktisk arbeid med kristendom på 1.-7. trinn i grunnskolen, med særlig vekt på 5.-7. trinn

C. Jødedom

  • Utviklingstrekk fra jødedommens historie, dens utbredelse og stilling i verden og Norge i dag
  • Jødedommens viktigste tekstkilder, sentrale fortellinger og grunnleggende trosinnhold
  • Sentral religiøs praksis, ritualer og høytider, etikk og leveregler
  • Internt mangfold i jødedommen
  • Materielle og estetiske uttrykk i jødedommen
  • Holocaust og antisemittisme, rasisme og fremmedfrykt – med utgangspunkt i jøders erfaringer i Europa
  • Fagdidaktisk arbeid med jødedom på 1.-7. trinn i grunnskolen, med særlig vekt på 5.-7. trinn

D. Filosofi

  • Hva er filosofi?
  • Virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk hos utvalgte tenkere fra antikken, middelalderen og nyere tid
  • Den filosofiske samtalen i klasserommet
  • Fagdidaktisk arbeid med filosofi på 1.-7. trinn i grunnskolen, med særlig vekt på 5.-7. trinn

E. Livssyn

  • Hva er livssyn?
  • Humanismen som livssyn, historisk og aktuelt, med vekt på norske forhold
  • Forholdet mellom religion og livssyn, religions- og livssynskritikk og hvordan en kan legge til rette for møte mellom det ikke-religiøse og det religiøse livssynsperspektivet i grunnskolens KRLE-undervisning
  • Fagdidaktisk arbeid med livssyn på 1.-7. trinn i grunnskolen, med særlig vekt på 5.-7. trinn

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene i KRLE har som mål at studentene skal kunne utforske og presentere de ulike emnene i faget på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. KRLE-lærere på 1.-7. trinn må kunne forstå elevenes kognitive, utviklingsmessige og kulturelle ståsted og være gode samtalepartnere i spørsmål om religion, livssyn, etikk og filosofi. Det må derfor i studiet stimuleres både til refleksjon over fagstoffet og egne livstolkninger, og legges opp til undervisning og dybdelæring som åpner horisonter og bidrar til kulturell forståelse. Arbeidsmåtene i faget skal i særlig grad fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger og samarbeidsevne.

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og seminarer, med studentbidrag, samtale og dialog. Det forventes aktivt selvstudium, både med tanke på emner det foreleses over og emner det ikke gis undervisning i. Arbeid i kollokviegrupper anbefales som en mulighet til felles refleksjon rundt fagstoffet, til arbeid med egne holdninger og til personlig utvikling gjennom faglige og fagdidaktiske diskusjoner. Studentene skal få erfaring med innhenting av kunnskapsmateriale ut over det som ligger i pensumlitteraturen, f.eks. gjennom bruk av bibliotek og arbeid med elektroniske medier. Fokus på kildekritikk og etiske perspektiver ved nettbruk, kunnskapsinnhenting, kunnskapsformidling og kommunikasjon er en del av dette.

Deltakelse i en faglig/fagdidaktisk seminarrekke, med studentbidrag, er obligatorisk. Det vil gjøres nærmere rede for omfang og innhold i disse seminarene i undervisningsplanene. I arbeidet med seminarrekken oppfordres det til bruk av digitale verktøy både til innhenting av stoff og i presentasjoner. Presentasjonen skal vise tydelig hvilke kilder man har brukt og hvordan man har brukt dem.

For at studentene skal komme grundig og godt inn i pensumstoffet, gjøres det bruk av nettbaserte kunnskapsprøver knyttet til digitalt studiestøttesystem.

Deler av undervisningen kan dekkes gjennom ekskursjoner, f.eks. ved besøk til ulike religioners gudshus. På KRLE 1 inngår det vanligvis et tilbud om være med på studietur til et faglig relevant reisemål i utlandet. Studieturen foregår normalt i overgangen april/mai.

Praksis

Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor.

Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.

Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges

  • Deltakelse i seminarrekke, jf. undervisningsplanen
  • Nettbaserte kunnskapsprøver i deler av faget, jf. undervisningsplanen
  • 80 % obligatorisk fremmøte til undervisningen i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert

Eksamen

Individuell 5-timers skriftlig eksamen.

Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.

Karakteren i KRLE 1, emne 1 teller 50 % av endelig karakter i faget KRLE 1 (30 studiepoeng).

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Generell del, Prinsipper for opplæringen, Læreplan for KRLE 2015)

Bibel